På egne ben

Nå er det altså offisielt. Jeg kan gå. Mamma har ytret det her på bloggen før, men da ombestemte jeg meg. Jeg gikk ca 10 skritt på det meste den gangen, men så sluttet jeg, for jeg var ikke helt klar. Men i går da jeg våknet tenkte jeg: "i dag skal jeg begynne å gå!" og så gjorde jeg det. Stilen var kanskje ikke den som hadde scoret høyest karakter i innledende runder. Rumpa ut og armene frem og gjerne et par skritt med samme ben. Men allerede nå så er jeg rak og ganske stø. Så nå blir det en jobb å holde tritt med meg.

It's official. I can walk! Mum has said this before on the blog, but I changed my mind that time. I walked 10 steps at the most then, but I wasn't really ready. But when I woke up this morning it hought to myself "I'll start to walk today!" and then I did. I started out with my behind out in the air and my arms straight foreward and sometimes I forgot to change feet for every steps. But I'm already getting the hang of it and it'll be a challenge to keep up with me!